Arbeidsglede

Jeg kjemper meg frem i nysnøen med standboks og telt. Kjenner på kroppen at jeg tok en øl (eller var det tre) i går kveld, fortsatt litt starstruck av kollegene mine og arbeidsgiveren som ga meg en sjanse. Jeg blir varm og andpusten. Dagens trim skjer på gata midt i et mylder av mennesker. Teltet åpner seg med et par, små kraftanstrengelser. Menn tilbyr sin hjelp, men jeg takker høflig nei. Med et smil. Jeg trenger ikke hjelp til å gjøre jobben min. Så er alt på plass, og jeg kan utføre dagens dont; salg og markedsføring.

Tråkker rolig frem og tilbake som en utrettelig soldat. Alltid på vakt i et fredens land i en fredelig by. Fisker etter de som er klare for Ordet om forbrødring, kritikken av makta. Jeg tilbyr kultur-rikdom, å bli litt klokere, en god start på dagen, eller å la seg provosere for de som elsker å krangle og diskutere. Jeg prøver å gjøre noe hyggelig for alle, men uten å mase. Sprer litt glede til alt fra pønkere og pensjonister til fattige uføre og nyrike gründere.

Jeg drar den friske vinteren inn i nesa, kjenner på lukta av snø i lufta. Myser mot den lave, skarpe februarsola som sniker seg inn over fjorden, inn mellom bygninger og nakne trær. Humøret mitt våkner til live mens jeg følger med på byens stigende formiddagsrytme. Jeg finner tonen og rockefoten i gatas symfoni, og jeg nyter den, min lille plass i solen. En flokk mennesker strømmer mot meg, og jeg løfter begge armene til siden. Sprer papirvingene mine og deler folkehavet med hele min bredde. Roper så ydmykt jeg bare kan, som en rødkledd frelsespredikant. Kaster ut snøre og agn: FÅ DAGENS KLASSEKAMPEN!