Hun så ut som en hvilken som helst fin frue av alle de fine fruene jeg tiltaler rundt omkring i Oslos gater. Pent kledd, velfrisert hår, egenartede øredobber, velstelte negler og tre-fire handleposer etter det som så ut til å ha vært en shoppingrunde i Tigerstadens hovedgate Karl Johan. Hun oppga også en adresse vestenfor slottet, så det var ingenting som skulle tilsi at hun ikke tilhørte byens øvre middelklasse. Det vil si helt til hun fikk tungebåndet på gli. Hun hadde et herlig frivolt forhold til språkbruk i det offentlige rom, noe jeg fant uforglemmelig sjarmerende.
Jeg stoler ærlig talt litt mer på folk som evner å banne! Det er liksom noe grunnleggende ærlig med et velplassert FAEN!, og det er få ord som egentlig kan erstatte ordet jævlig også, brukt i rette sammenheng. F.eks. er ikke Klassekampen kun en særdeles god avis! Det er en JÆVLIG god avis! Ingen grunn til å legge fingrene i mellom der! Eller som kronprinsesse Viktoria av Sverige sa i et intervju på tv i beste sendetid i anledning hennes 40-årsdag: “Det er JÄKLA synd at folk tror de må være så perfekte!”, eller noe i den duren. Det lød så oppriktig som det kunne blitt sagt, og det er jo virkelig synd!
Den fine fruen i Karl Johan forklarte at hun hadde vært en ekte raddis i sin ungdom, og selv om tidens tann hadde slipt engasjementet hennes ned til å bli en diamant av en sofaraddis i stedet, så var i alle fall språket fortsatt på plass. Hun avsluttet samtalen vår og handelen med et varmt smil og et ektefølt “HELVETE HELLER!”, før hun tok avisa og ruslet videre.
Akk, ja! Det er godt å være på plass igjen etter sommerferien.
365 sober days 