Vi møttes noen titall av oss, på et hotell i Oslo, for å snakke om hvordan vi kan få patriarkatet til å falle. Vi lærte hverandre om patriarkatets fødsel og kvinners kamp gjennom tidene. At sufragettenes uniformer var hvite. At Norges første fagforening ble grunnlagt av en kvinne. At reglene for abort ikke er regulert av hensyn til helse, men politikk. Vi lærte knep for å stå i en debatt. Pust med magen og vær godt forberedt! Lytt til motstanderen!

Vi lærte at patriarkatet kontrollerer hele verden. At det finnes grader av patriarkat, men at patriarkatet praktisk talt eksisterer overalt. Akkurat det visste vi. Det var derfor vi var der, på dette hotellet, samlet rundt en sak; å få patriarkatet til å falle. For patriarkatet undertrykker alle. Ingen er fri før alle er fri!

Vi forlot hotellet med latter og skrål. Løp gjennom pøsregnet med to felles mål. Å drikke øl og vin og å skravle. Om kjærlighetstattoveringer, ekser og hår og selvfølgelig: hvordan vi kan få patriarkatet til å falle. Forslagene ble bedre og mer kreative for hvert glass.

Leende kalte vi oss sinte feminister, for aldri har det vel eksistert en fornøyd feminist. Men vi var glade der og da, nesten lykkelige, samlet rundt felles sak, kvinner i alle aldre, størrelser og farger.
Eneste hanen i hurven var en Erlik Oslo-selger. Vi kjøpte alle bladene hans og roste ham for hans mot som våget å la seg omringe av sinte feminister, selv om vi sikkert lignet mer på druknede katter.

Og akkurat i dette øyeblikket var vi ikke styrt av patriarkatet. Vi var tilfredse og frie i det feministiske fellesskapet, vel vitende om vår styrke; om hundre år er verden vår!
